HILS PÅ MIN NYE LILLE "KANELBOLLE" S*SKIMMERDAL'S ELVIS :)

Det er en kjempestor glede for meg å presentere vårt nye familiemedlem i katteflotten S*Skimmerdal's Elvis <3 :) Han er født 22.02.2015, og er nå litt over 3 måneder gammel :) Fargen hans er sorrel som er en slags kanelfarge. 

Etter at Aros døde, har det vært tomt etter ham, og savnet etter ham har vært kjempestor <3 :( Derfor var ikke valget vanskelig da jeg fikk høre at Elvis var ledig :) Drømmen min har lenge vært å ha en sorrelkatt, fordi jeg synes sorrelfargen er kjempenydelig :) Det som er kjempegøy, er at Aros er tipp, tippoldefar til Elvis, så genene til Aros er i Elvis <3 Aros lever videre i Elvis <3 :)

Søndag 24.05.2015 reiste jeg til Åre (ca.2 1/2 time fra Trondheim), og der skulle jeg møte ei som heter for Caroline. Hun kom kjørende fra Umeå, fordi hun skulle på ferie hos sine foreldre. Caroline hadde med seg Elvis til meg. 

Da jeg kjørte til Åre hadde jeg 1000 elefanter i magen av spenning! Dagene før han skulle komme sneglet seg sakte av gårde. Det var kjempestor stas å få overlevert Elvis. Caroline fortalte at Elvis hadde protestert og gitt lyd fra seg på turen fra Umeå til Åre. I transportburet skulle han ikke være! Da jeg begynte å kjøre hjem fra Åre til Trondheim begynte Elvis med en gang prate høylydtd, men etter en stund la han seg ned for å slappe av :) 

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å ta lille Elvis på badet. Der fikk han slappe av og roe seg ned, spise og drikke. Etter et par timer tok vi ham på stua slik at han kunne få treffe de andre kattene. Vi hadde fått et godt råd å la ham være i transportburet med burdøren igjen, men Elvis hadde helt andre planer.... :) Han ville ut. Dixie og Nadina var skeptiske på den lille nykomlingen.

Så tok vi Elvis ut av buret, og Dixie var rask til å gå inn i buret for å snuse der. Både Nadina og Dixie freste og knurret mot lille Elvis. Det er ikke så rart! Når voksne katter ser en kattunge, ligger det i naturen at de skal passe seg for en kattemor. En kattemor er beskyttende mot kattungen sin.

Elvis var trygg. Han gikk rundt på stua med halen rett i været, snuste og gjorde seg kjent rundt i leiligheten. Da han hadde gjort det, gikk han i kattedoen for å sette fra seg lukten der, før han snuste videre rundt om i leiligheten. Vi lot transportburet stå på stua, og tok av døren, slik at Elvis kunne gå ut og inn som han selv ville. I transportburet lå det to pledd som Elvis hadde lukten sin på, og det er Elvis sin trygghet :) Elvis malte høyt når vi koste med ham <3 :) Han ble hodestups forelsket i å leke med en lekemus. Den jaget og kastet han omkring :) Når han ble sliten gikk han inn i transportburet for å slappe av. 

Både Dixie og Nadina freste mot ham nr de gikk forbi ham, men de angrep ham ikke! 

Jeg hadde bestemt meg for at Elvis kunne få være alene på badet om natten for at han skulle få slappe av, og jeg hadde gjort klart kattedo, vann og mat. Elvis ville slett ikke være alene om natten, så jeg måtte ta ham inn på stua til Nadina og Dixie. Jeg var skeptisk for hvordan dette ville gå. Da jeg stod opp i går lå Elvis og koste seg inne i transportburet sitt, og han kom lykkelig ut med halen i været. Da gikk han rett på kjøkkenet, og bort til matfatet og spiste tørrfòr :)

I går fortsatte Elvis å gjøre seg kjent hos oss. Han vet godt hvor maten er, han går i kattedoen, og han fant fort ut at det kan komme noe godt fra kjøleskapet :)  Elvis lekte mye med musa si, og fikk en ny leke som han likte kjempegodt. Han ble enda mer tryggere og tryggere utover dagen :)

Nadina og Dixie var fortsatt avmålt i forhold til ham, og de freste og knurret mot ham hvis han kom for nært. De skal jo sette seg i respekt slik at Elvis skjønner at de er eldre enn ham. Elvis på sin side tar gjerne igjen ved å frese og knurre tilbake han også, og han er ikke skåret fra tungebåndet :) Nadina og Dixie gir bare beskjed om hvem det er som bestemmer i huset. Elvis får lov av Nadina og Dixie til å spise tørrfòr fra matskålene på kjøkkenet, og han får også lov til å kose med oss. Knurringen og fresingen til Dixie og Nadina mot Elvis vil gå over av seg selv, og de vil bli tryggere på ham når han begynner å lukte "rett" :) 

I går kveld da vi la oss holdt Elvis på å leke med lekemusen sin, men i dag tidlig da jeg stod opp lå ikke Elvis inne i transportburet sitt som jeg hadde trodd, men han lå i det ene hjørnet av sofaen, og i det andre hjørnet av sofaen lå Nadina på puta si <3 :) Det er slike små fremskritt som skjer i tilvenning mellom katter i en katteflokk og en ny kattunge som man får. 

Elvis er en kjempeherlig liten "kanelbolle", og han maler når han får kos <3 :) Det som er kjempebra, er at han er så selvsikker som han er, og han tar seg ikke fem flate øre for å si fra ved å frese tilbake til småjentene :) Han har høyt aktivitetsnivå hvor han kan leke lenge med lekene sine før bryteren blir slått av, og han blir trøtt og må sove. Elvis spiser kjempegodt, og han er glad i mat. Jeg er sikker på at Elvis kommer til å bli en stor kosegutt <3 :) Han har allerede smeltet hjertet mitt <3 :)

Det er også viktig når man får en kattunge å huske på de andre kattene. De får også sine daglige doser med kos, og det liker de kjempegodt <3 :) De må få lov til å si fra at det er de som er sjefene i huset, og Elvis må finne sin plass i flokken. Denne innkjøringen har gått bra :) Det er alltid spennende å få en ny kattunge inn i en katteflokk, men med tålmodighet går det bra til slutt! Første bud er å ta tiden til hjelp. Nadina og Dixie vil kanskje frese og knurre mot Elvis i 3-4 uker, men når han lukter riktig, og småjentene blir trygge på ham da vil også fresingen og knurringen opphøre. 

Her får dere se de første bildene jeg har tatt av lillegutt Elvis: 

Det første bildet jeg tok av lille Elvis første kvelden <3 :) Her er han sliten og trøtt etter en dag i nytt hjem med mange inntrykk :) 

Trøtt Elvis har krøllet seg sammen, og sovnet :) Bildet er tatt den første kvelden (24.05.2015).  

I går (25.05.2015) fikk jeg tatt noen skikkelige bilder av lille Elvis, Elvis lot seg mer enn gjerne fotografere :) 

Elvis satte seg like så godt i kjempefin modellposisjon slik at matmor kunne fotografere :) 

Lille godgutten Elvis <3 :) 

BILDER FRA LIRAK SIN UTSTILLING I NANNESTADHALLEN 02.05 - 03.05.2015 :)

02.05 - 03.05.2015 var det duket for årets andre utstilling for kattene mine. Utstillingen foregikk i Nannestad hallen, og det var Lirak som arrangerte utstillingen :) Jeg hadde med meg småjentene Nadina og Dixie. Her er Nadina i utstillingsburet sitt :) 

Lørdag 02.05.2015 var Dixie med som selskapskatt, og hun fikk slappe av i utstillingsburet sitt :) 

Det var dommer Fabrice Calmes som dømte de viltfargete abyssinerne lørdag 02.05.2015, og Nadina kunne få tittelen Supreme Champion, som er den høyeste tittelen en katt kan få som fertil :)

Nadina fikk sitt 11. CACS-cert, og hun oppnådde tittelen Supreme Champion :D Her er den kjempefine tittelsløyfen som Nadina fikk :) 

Nadina i utstillingsburet, og den kjempefine Supreme Champion sløyfen hengende på utstillingsburet :) 

Oppdretterne til Nadina er med i Lirak, og det var ekstra morsomt at Nadina tok sin Supreme Champion tittel på deres utstilling. Av oppdretterne til Nadina fikk jeg denne kjempefine gaven fra dem :)

Kjempestolt Inger (oppdretter til Nadina), med avkommet sitt, og den kjempefine tittelsløyfen :) 

Inger (oppdretteren til Nadina) med Nadina på fanget, og jeg viser frem den kjempefine tittelsløyfen og supremegaven som Nadina fikk :) 

Min abyssinervenninne sin kjempefine blå abyssinerhunnkatt (Cindy) ble BiS (best in show) lørdag 02.05.2015 :) Her viser hun stolt frem sin kjempefine Cindy, og Kåre (mannen til oppdretteren til Nadina) viser frem den kjempefine premien :)

Utstillingsburet til Nadina som hun hadde 02.05.2015, og den kjempefine tittelsløyfen pynter opp på buret hennes :) 

03.05.2015 var det en ny utstillingsdag, og nye muligheter. Her er Nadina i utstillingsburet sitt :) 

Nadina i utstillingsburet sitt :) 

Nadina i utstillingsburet :) 

Dixie Rose i utstillingsburet sitt :) 

Dixie Rose følger med på hva som skjer. Hun kan jo virkelig gå glipp av noe :) 

Dixie Rose i utstillingsburet sitt :) 

iden Nadina hadde ble Supreme Champion lørdag 02.05.2015 er hun ferdig å konkurrere om cert. I sin nye klasse hun nå konkurrerer i (klasse 1) får hun HP (hederspris). Her er Nadina på dommerbordet hos dommer Donatella Mastrangelo som dømte viltfargede abyssinere søndag 03.05.2015 :) 

Nadina på dommerbordet til sin bedømmelse :) 

Nadina fikk kjempebra bedømmelse, og hun fikk sitt HP (hederspris ) :)  

Søndag 03.05.2015 var det Dixie Rose sin tur å begynne å konkurrere i klasse 3 på vei mot å bli Supreme Champion. Her er Dixie på dommerbordet under sin grunnbedømmelse :)  

Da dommeren fikk Dixie på dommerbordet utbrøt hun: "Wow!", og etterfulgt av masse italienske ord som jeg ikke skjønte noe av :)

Dixie fikk kjempebra bedømmelse av dommeren :) 

Min abyssinervenninne sin kjempefine abyssinerhunnkatt (Hermine) konkurrerte også om det samme certet som Dixie. Her står Donatella og vurderer kattene opp mot hverandre. Det var Dixie som fikk sitt 1. CACS-cert :)

Den kjempefine HP-sløyfen som Nadina fikk 03.05.2015 :) 

Den kjempefine HP-sløyfen til Nadina, og den kjempefine CACS-sløfyen til Dixie :) 

Min abyssinervenninne med sin kjempefine abyssinerkattunge til sin grunnbedømmelse :)  

med sin kjempefine abyssinerkattunge til sin grunnbedømmelse :)

Utvelgelse av BiV (best i farge) for kattunger/ungdyr :) 

Det var denne kattungen som ble BiV (best i farge) blant kattunger og ungdyr. Her ser dere kjempestolte eiere :) 

Min abyssinervenninne med hennes kjempefine blå abyssinerhunnkatt (Cindy) til sin grunnbedømmelse :) 

Dommer Donatella under sin bedømmelse av somalikatter. Denne somalien satt rolig på dommerbordet, og presenterte seg selv :) 

Min rasekattvenninne med sin sølvsomali under nomineringen (dommerens beste) til panelet :) 

Denne kurilske bobtailen smigret dommerne med at han presenterte seg selv på gulvet under nominasjonen til panelet :)

Den kjempefine blå abyssinerhunnkatten (Cindy) slapper av i utstillingsburet sitt :)

Kattemamma Hanna og to av kattungene hennes i utstillingsburet som de hadde :) 

Kattemamma Hanna sammen med en av sine to kattunger i utstillingsburet :) 

Utstillingsburet som Nadina hadde under Lirak sin utstillingshelg :) 

Utstillingsburet som Dixie Rose hadde under Lirak sin utstillingshelg :) 

Utstillingsburet som Nadina og Dixie hadde under Lirak sin utstillingshelg 02.05 - 03.05.2015 :) 

Hjemmesiden for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett er nå oppdatert med nye bilder, utstillingsresultater m.m. Ta gjerne turen innom hjemmesiden: http://www.hakrilas.no  Du er hjertelig velkommen til å legge igjen en hilsen i gjesteboken på hjemmesiden :) 

HVIL I FRED KJÆRE GODPUSEGUTTEN MIN AROS :(

Dette er en sorgens dag :( Jeg har ikke flere tårer igjen her jeg sitter :(

Det siste 1 1/2 året har Aros slitt med hyppig oppkast, og avføringen hans har vært halvbløt. Spesielt det siste året året har Aros hylt før han kastet opp, og det har vært tydelige at han har hatt det vondt stakkars :( Jeg fikk vondt langt inni sjelen når Aros hylte, for jeg syntes kjempesynd på ham <3 Det skar igjennom marg og bein :( 

Jeg har vært til veterinæren med ham for å få ham undersøkt flere ganger. En ting var sikkert, og det var at det var noe galt med magen og tarmen. Første forsøk var medisin og spesialtørrfór i håp om bedring, men dessverre medisinen hjalp ikke :( Aros fortsatte å kaste opp daglig, og flere ganger daglig. Han fortsatte å hyle før han kastet opp, og avføringen var ikke bedre. Av og til hylte han da han gjorde fra seg stort i kattedoen, og han kunne hyle før han gikk på do.

Avtalen med veterinæren og meg var at hvis ikke Aros ble bedre av medisinen og spesialtørrfóret han fikk, så ville de ta en ultralyd av magen og tarmene hans, og ta en blodprøve av ham. Ultralyden hos veterinæren i dag viste klart svulst i tarmen, og blodprøvene viste at det var kreft i tillegg til lever- og nyresvikt. Når en katt kaster opp hyppig, vil leveren bli skadet til slutt, og katten utvikler nyresvikt. Selv om jeg hadde forventet svaret, var det likevel en kjempetrist og grusom beskjed å få :( 

Som katteier har jeg et ansvar, og det er at dyr skal ikke lide av sykdom! Jeg nekter at noen av kattene mine skal ha det vondt og lide! Det er egoistisk av meg! Når en av mine katter har vært syke med smerter, har jeg det grusomt og vondt, og jeg blir sønderknust :( Valget om å la Aros få slippe å lide var det eneste rette alternativet <3 :( Nå hadde han hatt vondt lenge nok! I dette tilfellet måtte jeg se forbi min egen smerte, og å tenke på Aros sitt beste <3 <3 <3 

Det svir i hjertet mitt av sorg, og det er som om hjertet mitt blir revet fullstendig i stykker når jeg nå har mistet den kjempeherlige og supergode pusegutten min Aros :(

Tilbake sitter jeg med mange kjempeherlige, og gode minner om godpusegutten Aros <3 <3 <3 Minnene med Aros gjennom 8 1/2 år er mange, og når jeg tenker på de minnene kommer også latteren <3 :)

Aros var tillitsfull til absolutt alle mennesker, og han elsket alle mennesker <3 Alle som traff Aros ble kjempeglad og forelsket i ham :) Det beste Aros visste var å få kos, og han malte høyt lykkelig når han fikk ligge i fanget og kose seg <3 :) Han var og ble en stor godpusegutt <3 :) 

Aros var og ble et matvrak :) Hver gang vi laget mat på kjøkkenet satt han optimistisk oppe på kjøkkenvifta, og han malte i håp om å få en ørliten smakebit. Maten vår smakte jo selvsagt mye bedre enn det ekle tørrfóret han måtte spise. Han gikk frem og tilbake og malte og malte mens vi laget mat på kjøkkenet. Vi måtte passe godt på maten slik at ikke Aros plutselig stod med snuten opp i maten vi laget, for det hendte ved et par anledninger... Da kan du tro at han slikket seg fornøyd om munnen. 

I tillegg var Aros en liten snik :D De to gangene Nadina hadde kull fikk han lov til å komme inn på soverommet inn kattungene, og da var ikke veien lang til å snike seg bort i tørrfórskålen til kattungene og spise kattungefór :) Det hendte av og til at han hoppet opp i kattungebingen til kattungene for å "stjele" litt kattungetørrfór fra dem også :) Nadina lot ham spise av tørrfórskålen hun. 

Det som kjennetegnet Aros var at han var venner med andre katter. De gangene det har kommet en abyssiner inn i katteflokken vår, har Aros godtatt de kattene med en gang, og han har vært kjærlig, snill og god med dem. Han ville ingen katt noe vondt <3

Da Aros var 12 uker gammel, flyttet kullsøsteren Abyssa til sin nye familie. Vi måtte venne Aros til huspusen Svartfot. Svartfot huspus likte slett ikke Aros og Abyssa, og han var skeptisk til kattungene. Svartfot elsket å ligge i senga vår på soverommet vårt, og vi lot ham gjøre det. 

I tilvenningsprosessen mellom Aros og Svartfot lot vi døra til soverommet stå åpent slik at Aros fritt kunne gå inn til Svartfot som han ville. Det gjorde Aros. I begynnelsen brummet Svartfot som en løve når Aros kom i nærheten, men Aros gav seg ikke. Svartfot hadde ikke tenkt å bli venner med nok en liten fawnrakker. Etter et par dager så lot Svartfot Aros få lov til å ligge i senga vår sammen med seg, og etter ennå et par dager fikk Aros lov til å låne en liten bit av pleddet hans. Denne tilvenningsfasen pågikk i 5 dager. En kveld når vi satt og så på TV'n kom Aros ut på stua. Han så seg tilbake akkurat som om han ventet på noe, og hakk i hel kom Svartfot :) Det var begynnelsen på et langt og lykkelig vennskap mellom Svartfot og Aros <3 Svartfot og Aros hang sammen som erteris :)

Bestevennene huspusen Svartfot og Aros slapper av på pleddet <3 :)  

Trøsten er at Aros ble pappa til flere kjempefine kattunger. Ikke nok med at han er blitt pappa, men han er blitt morfar, oldefar og tippoldefar :) Siden Aros var fra mitt første kull (A-kullet), er det kjempemoro å se at genene til Aros lever videre i beste velgående <3 :)

I juli 2007 fikk Aros være med min svenske abyssinervenninne Anna hjem til Umeå, for han skulle pares med abyssinerhunnkatten hennes (Tita). De ukene Aros var der ble Aros virkelig mann, og det vistes kjempegodt da vi fikk ham hjem :) 

I september samme år (2007) skulle vi på utstilling i Luleå, og vi stoppet hos min abyssinervenninne Anna i Umeå hvor vi skulle overnatte til dagen etter. På stuegulvet stod det en stor bolle med vann i. Aros sprang rett bort til bollen, og drakk vann. Etterpå gikk han løs på 10-15 plasser på stua hvor han markerte sitt område, før han sprang tilbake og drakk mer vann, etterfulgt med en ny rundet med markering, og til slutt drakk han ennå mer vann før han tok en siste runde med markering. Til slutt tok han halen i været, og signaliserte: "Nå er jeg hjemme!". Min abyssinervenninne Anna hadde hengt opp gardinene hun hadde oppe da han var der tidligere på sommeren, for hun visste hvem hun fikk besøk av :) 

Aros var notorisk til å åpne kjøkkenskap. Det begynte med at han lærte seg å åpne varmeskuffa på komfyren. Da la han seg på rygg som en bilmekaniker, og åpnet skuffen med forlabbene sine. Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger han er blitt innestengt i melskapet, kasserolleskapet eller skapet under vaksen. Ikke bare en gang, men mange ganger, for ikke å snakke om at han har lært opp Dixie til å gjøre det samme. Husker en gang da mannen min og jeg kom hjem etter å ha vært ute hele dagen var det første synet som møtte meg makaroni over hele kjøkkengulvet :) Den skyldige var: Aros, og medvirkende Dixie Rose :D Resultatet var at vi måtte sette på sterkere magneter på kjøkkenskapdørene våre. 

Aros var også med på utstillinger, og han oppnådde titlene Supreme Champion (høyeste tittel som fertil), og Supreme Premier (høyeste tittel som kastrat). Dommerne elsket Aros, og han koste seg, malte og gikk frem og tilbake på dommerbordet for å vise seg frem hvor kjempefin han var :) 

Aros var bare så full av kjærlighet og "Love" <3 <3 <3 Han forstod så mye, og han var klok! De gangene jeg lå på sofaen etter å ha gjennomgått en operasjon i hender eller føtter kom Aros opp i sofaen og trøstet meg. Han skjønte at matmor hadde det vondt <3 Kloke, supersnille og kjempeherlige godpusegutten Aros <3 <3 <3

Hvil i fred kjære godpusegutten min Aros <3 <3 <3

REGNBUEBROEN!

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….