ABYSSINERE = NOEN SMÅ TYVER :) OPPDATERING OG NYE BILDER AV HJERTEKNUSERNE MINE

Det er blitt 03.03.2017, og hvor har ferbruar måned blitt av? Swisj, borte vekk.

Ikke så mye nytt har skjedd her hjemme, og dagene forløper seg som normalt for hjerteknuserne mine <3 :)

Siste helgen i april 2017 er det en kjempestor utstilling her i Trondheim. Det er Scandinavian Winner Show som skal arrangeres Scandic Lerkendal hotell. Til en slik utstilling må kattene ha oppnådd forskjellige krav gjennom NOM (nominasjon), BIS (best in show), Ex1 for kattunger og ungdyr og ulike cert.

De kattene jeg skal stille er: Elvis, Nadina og Grace. Det kommer utstillere fra Norge, Sverige, Finnland, Danmark og også utlandet, og det skal bli kjempegøy :) Jeg gleder meg kjempemasse, og jeg gleder meg til å treffe mine abyssinervenner og andre rasekattvenner :) Bare det å oppleve Scandinavian Winner Show utstilling er en kjempestor opplevelse å få være med på som utstiller. I forhold til en vanlig utstilling foregår det mye mer rundt utstillingen, og det er flere salgsstander hvor man kan få kjøpt katterelaterte varer. Selv har jeg deltatt på 2 Scandinavian Winner Show :)

Kampen om certene er mye hardere på Scandinavian Winner Show er mye hardere enn på en normal utstilling, og det kommer kjempeflotte katter. Det skal bli kjempegøy :)

Det går kjempebra med kattetrioen <3 <3 <3 :) Nadina er ei kosepusjente, og hun liker å ligge fanget for å få kos <3 :) Det er matfar som er høyest på rangstigen for Nadina, og hun lar seg ikke be to ganger når fanget til matfar er ledig :) Selv om Nadina er 7 1/2 år gammel, så dukker plutselig "kattungen" opp i Nadina, og da løper hun frem og tilbake over stuegulvet som en rakett, og da erter hun både oss tofotinger og de andre kattene :) Avisen kan vi bare glemme å lese når Nadina er våken... Oppdager hun at vi leser avisen, går hun til angrep på avissidene, legger seg opp på avisen slik at vi ikke får bla om sidene og herjer villmann med den :) Godpusejenta Nadina har en kjempeherlige personlighet som jeg elsker, og hun vet å innynde seg hos oss tofotinger :) Hver gang vi får gjester, er ikke Nadina sein om å ta en tur for å legge seg på fanget deres slik at de må kose med henne :)

Godpusejenta Dixie Rose er også ei kosejente <3 :) Hun deler litt mer på både mannen min og meg. Hvis fanget til matfar er opptatt, kan gjerne Dixie komme på mitt fang for å legge seg :) Etter at Dixie ble kastrert, har hun blitt mye roligere, og hun har gått opp fra 2,4 kg til 2,6 kg. Hun trenger virkelig å få litt vekt på kroppen sin. Dixie har også kattungen i seg, og hun kan også ha noen raptuser hvor hun løper frem og tilbake som en virvelvind :) Hun lar seg heller ikke be to ganger når det kommer gjester på besøk, og da finner hun fort et fang å legge seg på :)

Godpusegutten Elvis er en kosepusegutt <3 :) Han har tatt eiendom på matmor i huset :) Elvis kan ligge å sove i sin dypeste søvn, og når jeg setter meg i sofaen er han på plass i fanget fortere enn hva jeg rekker å tenke :) Jeg kaller den pusegutten for en liten "ertekrok", for han er den "lillebroren" som elsker å erte småjentene. Det er ikke alltid like populært, men heldigvis sier de i fra når nok er nok :) Han har fått seg noen små rapp fra Nadina når han har ertet, men det er til pass for ham der og da. Nadina og Dixie skal ikke finne seg i å bli ertet, og de må få si fra hvor skapet skal stå. Elvis er den første av alle kattene som går bort til gjestene som kommer på besøk, og han vet å innynde seg :)

De som har Grace på fòr forteller at hun er ei trygg lita frøken, og hun er kjempeglad i sin storesøster Signe (Felicia). Grace er altetende, og for ikke så lenge siden fortalt fòrverten at hun hadde forsynt seg av middagen hennes i et ubevoktet øyeblikk. Fòrvert hadde gått fra middagen i noen få sekunder, og hvem andre stod og forsynte seg av middagen :) He, he, he :) Har man abyssinere i hus går man ikke fra maten uten tilsyn, for det straffer seg :) Abyssinere er noen ravner til å stjele :)

At abyssinere er som noen ravner til å stjele har jeg flere gode eksempler på :) Noen som kjøpte en abyssinerkattunge for meg hadde hatt en abyssiner tidligere. De bodde i rekkehus, og det var åpen verandaløsning. Noen av naboene hadde grillet, og den abyssineren så sitt snitt å ta en kotelett fra grillen som den kom hjem med :) En annen abyssiner til noen jeg kjenner var som en ravn til å stjele klær som hang til tørk på tørkestativet. Den abyssineren kom hjem med naboens BH :) En venninne i av meg i Oslo hadde abyssiner, og i entreen hadde ungene hver sine kurver hvor de la fra seg ullsokker, votter og skjerf. Venninnen min ble en smule irritert, for hun fant aldri noen like par av ullsokker og votter, og hun var litt irritert på ungene sine for at de ikke kunne holde litt orden. En dag så hun abyssinerhannkatten snappet en lue fra den ene kurven til en av ungene, og venninnen min fulgte etter abyssinerhannkatten sin, og hun oppdaget at katten smatt inni kattehula. Venninnen min så inni kattehula, og hva ser hun? Savnede votter og ullsokker :) Der fant hun mysteriet for det som hadde forsvunnet :)

Abyssinere er en kjempeherlig rase, og jeg angrer ikke en eneste dag for at jeg valgte den rasen. Jeg sier at en abyssiner kan ikke beskrives, for den må oppleves live :) Det er en rase som krever at en abyssinereier må være forutsigbar å ligge i forkjøpet av det abyssinere kan finne på. Abyssinere er løsningsorienterte så det holder. De finner løsninger på ting, og ingenting stopper dem når de har satt seg et mål. Grace f.eks. er "døråpneren", og fòrvertene til Grace må passe på at ytterdøren til en hver tid er låst.

Har jo tatt noen bilder som jeg ønsker å dele med dere :) Håper dere liker dem :)

Godpusejenta mi Nadina <3 :)

Godpusejenta Dixie Rose slapper av <3 :)

Godpusegutten min Elvis <3 :) 

Godpusejenta Grace slapper av i senga hos fòrvertene sine <3 :) Foto: Linnea Höök

GODPUSEGUTTEN OG "BRUNOSTEN" MIN ELVIS FYLLER 2 ÅR 22.02.2017 :)

I dag 22.02.2017 fyller godpusegutten og "brunosten" min CH (Champion) S*Skommerdal's Elvis to år <3 :)

Elvis har en kjempeherlig og kjempenydelig personlighet. Han har en innvendig trygghet, og det gjenspeiler seg i at han er trygg på alle mennesker og andre katter. Elvis tror godt om alle mennesker, og han vil gjerne være venn med andre katter.

Godpusegutten min er "matmor" sin katt, og han er så avhengig av meg. Jeg kan gå på WC, og Elvis sitter og hyler etter meg. Mannen min kan sitte i sofaen, men nei da. Det er matmor som gjelder for ham :)

Elvis går kjempefint sammen med Nadina og Dixie, men han vet å erte Nadina litt. Takk og lov sier Nadina i fra når nok er nok, men da synes Elvis det er enda mer morsommere å erte henne. Akkurat som søsken.

Over oss bor det et par, og de har fått seg huskatt. Huskatten heter Sølvi. Nå er Sølvi nesten ett år gammel, og får lov til å gå ut. Siden vi bor i firmannsbolig er det ikke lett å slippe en katt inn og ut. De har laget en slags trapp ned fra verandaen deres slik at Sølvi kan gå ut og inn som hun vil. Trappen stopper opp ved verandaen vår, og Sølvi har funnet ut at inne hos oss er det katter. Elvis har sett Sølvi gjennom vinduet, og han sitter og lokker på henne. I dag fikk Elvis komme ut på katteverandaen, og Sølvi og Elvis stod lenge og snuste på hverandre gjennom nettingen :) Jeg fikk nesten ikke Elvis inn igjen, for han ville være ute på verandaen :)

Elvis er en liten snik. Han vet kjempegodt at det ikke er lov til å være på spisebordet når vi spiser middag, men det har Elvis funnet en løsning på. Nesten hver gang vi sitter og spiser middag, kommer Elvis snikende bakfra, og legger seg over skulderen min. Der ligger han, og han maler kjempehøyt :) Akkurat der og da er det vanskelig å kjefte på ham når han innynder seg slik.

Alle som møter Elvis smelter for hans kjempeherlige personlighet, og Elvis vet hvordan han skal smelte hjertene til folk som kommer på besøk <3 :)

Tenk Elvisgodgutten blir to år i dag. I løpet av 2016 ble Elvis pappa til 15 kattunger, og han ble pappa før han fylte ett år :) Den gutten greide å pare seg med Dixie i november 2015 uten at jeg visste det :)

Nå er Elvis kjemisk kastrert med chip, men jeg håper på at han kan få sin IC (Internasjonal Champion) tittel våren 2017 slik at jeg kan kastrere ham.

Gratulerer med dagen godpusegutten og "brunosten" min Elvis <3 <3 <3 :)

Godpusegutten min S*Skimmerdal's Elvis ca. 10 uker gammel :) Bilde tatt av fotograf Maria Westling 

GIVE AWAY-KONKURRANSE! BLI MED OG VINN KJEMPEFINT FLATT LYS MED KATTEMOTIV :)

I desember 2016 da jeg var på Adelkatten sin juleutstilling i Letohallen på Dal var det som på en hver katteutstilling ulike stander hvor man kan få kjøpt ulike varer til en lav pris. Jeg kom over en stand til "Bo-med-lys" som selger flate lys.

"Bo-med-lys" har eneretten på salg av flate lys fra produsenten Flatyz i Litauen. Lysene har en helt ny utforming og er patentbeskyttet. Lysene er dekorert med hånd, med kjemepfine motiver. Det er motiver med fugler, blomster, hus, landskap og mye mer. Lysene er flate med en sokkel som følger med, og med to veker. Brennetiden er 2-3 timer. Jeg kan love at lysene er av kjempegod kvalitet. De er selvslukkende, drypper og oser ikke. Jeg kan love at lysene er av kjempegod kvalitet :)

Her kan dere besøke hjemmesiden til "Bo-med-lys": http://www.bomedlys.no/

Jeg gir bort ett lys til tre stykker!

Det dere må gjøre for å bli med er følgende:

1) Legge igjen en kommentar i kommentarfeltet, og skriv at du ønsker å være med.

2) Hvis du ikke har blogg, kan du like og legge igjen en kommentar på facebooksiden til Blogg for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett her: https://www.facebook.com/BloggFornHakrilasAbyssineroppdrett/

19.02.2017 trekker jeg 3 vinnere som vinner ett lys hver, samt at jeg trekker 5 vinnere som vinner en heklet lekemus til katt :)

Her er lysene dere kan vinne :) Lysene er gitt av "Bo-med-lys": http://www.bomedlys.no/

(N) HAKRILAS F-KULL FYLTE 1 ÅR 19.01.2017, OG HER ER BILDER AV GJENGEN ANNO 2017 :)

(N) Hakrilas Florence <3 :) Foto: Caroline Holberg

(N) Hakrilas Felicia (kalt Signe) <3 :) Foto: Linnea Höök

(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) <3 :) Foto: Oliver Majed

GRATULERER MED ETTÅRSDAGEN TIL TRIOEN (N) HAKRILAS F-KULL (FLORENCE, FELICIA OG FELIX)

I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år <3 <3 <3 :) Tenk ett år siden de kom til verden :) Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør.

Husker de 12 - 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av :)

Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på :) F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.

Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra.

Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt <3 :) Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på :) Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.

Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 :) Jeg håper dere liker bildene :)

(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) <3 :) Bildet ble tatt april 2016.

(N) Hakrilas Florence <3 :) Bildet ble tatt i april 2016.

(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) <3 :) Bildet ble tatt i april 2016.

(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen <3 <3 :) Bildet ble tatt i april 2016.

Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) <3 <3 <3 :)

LIVET TIL LILLEGUTT STOD HELLER IKKE TIL Å REDDE :( HVIL I FRED LILLEGUTT :(

Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden :( Dette var kjempetrist :(

Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt.

Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt <3 Kloke snille Dixiemor <3 <3 <3 Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet <3 <3 <3

Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis <3 :)

Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på <3 Rørende og trist på samme tid <3 :(

Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.

Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.

Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene <3 <3 <3 :)

Hvil i fred lillegutt <3 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen <3

Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle <3 <3

Et bilde av lillegutten jeg tok i går <3 <3 

HUNNKATTUNGEN DØDE NATT TIL LØRDAG :(

Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte <3 :)

Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også.

Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hsffr. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død <3 :( Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter.

Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være.

Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham.

Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 - 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!

Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør :( Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra :)

Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også :)

Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham <3 <3 :) Den godpusejenta er bare en supermamma <3 :) Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.

Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.

Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!

Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene :)

Lillegutten <3 :)

Første fotoshooten med lillegutten <3 :)