Blogg for (N) Hakrilas Abyssineroppdrett

HAR FÅTT NY LEILIGHET!:)

Ja, da har vi fått klarsignal for å flytte inn i vår nye treromsleilighet vi skal leie:) Det blir utrolig herlig med større plass!:) Den nye leiligheten er 94 kvadratmeter mot den vi har nå 75 kvadratmeter. Vi fant ut at vi skal leie nå ennå et par år før vi kjøper noe. Kanskje jeg innen to år har fått meg en liten prosentstilling i musikkskolen? I dag er jeg tilkallingsvikar, og jeg kan plutselig få meg oppringning med spørsmål om jeg kan komme og være vikar en plass. Dette blir det for ustabil inntekt av, så derfor valgte vi å leie ennå litt til. Allerede nå til helgen begynner vi å flytte over en del av sakene våre til den nye leiligheten vår!

Vi gleder oss til å flytte, og han vi leier av sa at vi kunne bare lage en utegård til kattene. Selvsagt tar vi med oss Svartfot også, og vi prøver å holde ham inne de to første ukene. Så får vi tåle hans evindelige mas om å gå ut. Jeg tar ingen risiko at han skal forsvinne for meg. Det er jo oss han er avhengig av, og han er jo knyttet til oss.

Vi skal flytte til en leilighet som ligger landlig til, men samtidig nært sentrum. Det tar ca. 20 minutter med buss fra der vi skal flytte og til sentrum. Vi kommer også til å få et lite sentrum ca. 5 minutter med bil fra oss:)

Topsy sin situasjon har vært meget stabil! Hun har spist kjempegodt, og har faktisk lagt på seg litt. Dette er så utrolig gledelig! Vi var til veterniæren med Topsy på fredag på kontroll, og han var meget fornøyd med den formen til Topsy nå. Hun veide 2,3 kg nå mot 2,1 kg sist vi var der! Derfor kan mye tyde på at det er mellomørebetennelse hun sliter med. Mellomørebetennelse og problemer med lillehjernen gir samme symptomer. Vi skal kjøre ut kuren på antibiotika nå i 20 dager, så får vi ta det som det kommer. Hun har fremdeles hodet på skakke når hun går, men hun er mere i aktivitet, og er mere den Topsy vi kjenner!:) Dersom hun får tilbakefall når antibiotikakuren er ferdig må vi begynne å vurdere røngten på henne. For det kan være væske i mellomøret, og det lar seg operere. Hun må legge på seg ennå mer før evt. en slik opereasjon. Jeg nevnte at vi gir Topsy hømopatmedisin, og det syntes veterniæren var meget positivt! Ellers fortalte vi at vi trodde Topsy hadde fått et lite tilbakefall på tirsdags kveld da hun lå i kurven sin og siklet. Tidligere på ettermiddagen ristet hun voldsomt på hodet, og klødde seg frenetisk i øret. Det var akkurat som om det var noe hun vill ha ut! Vi gav henne en kortisontablett, og onsdags morgen kom Topsy til matfatet for å få sin daglige frokost bestående av sei! Veterniæren sa det kunne være et tegn på at det løsner for Topsy. Dette gir oss håpet om at Topsy skal bli bra, men som sagt vi tar en dag av gangen. Jeg vil ikke at håpet skal brått bli til nederlag!

Lørdag morgen da vi stod opp var Topsy igjen slapp. Hun lå bare i kurven sin og ville hverken ha mat eller drikke, men hun var våken! Hun siklet også en del. Igjen ble jeg sønderknust! Kan ikke Topsy bli bra da!!! Håpet og gleden over Topsy sin framgang blir brått snudd om til fortvilelse. Halvard og jeg bestemte oss for at vi skulle gi Topsy 1/2 antibiotikatablett ekstra for å se om hun responderte på den. Til vanlig skal hun ha 1/2 tablett to ganger om dagen. Det var ikke morsomt å dra fra Topsy på årsfest for koret om kvelden! Halvard og jeg kom hjem kl.01.30 om natten, og hvem er det som kommer i mot oss på stuen? Jo, Aros og Topsy! Topsy ville ha mat hun, og spiste som om ingen ting hadde skjedd. Merkelig dette her altså! Skjønner ikke noe hva dette kan være. Det kan jo tyde på at hun responderte på den antibiotikaen vi gav henne! Til og med begynte Topsy å leke med en godbit vi gav dem. Det har hun ikke gjort siden før hun ble syk i desember.

Søndag morgen ville også Topsy ha mat som vanlig. Jeg gav henne fisk, samt hun fikk en prosjon tunfisk av Halvard senere på dagen før vi skulle dra for å se på den nye leiligheten vår. Om ettermiddagen holdt jeg på å jobbe med ett eller annet på PC'n, og jeg snur meg. Hvem andre enn Topsy ser jeg på kråskapet vi har stående på stua. Der har hun heller ikker vært siden før hun ble syk. Noe senere ser jeg Topsy på kjøkkenbenken sammen Aros, og det var det siste hun gjorde før hun ble syk. Til slutt ser jeg Topsy på skrivepulten til Halvard. Hun stod og strakte seg på to for å prøve å komme opp på en bokhylle vi har i nærheten.

I dag har hun også slappet av oppe på kråskapet. Om denne siklingen er et tilbakefall eller om det er selve helingsprosessen er jeg usikker på. Jeg tørr ikke slippe gleden og jubelen løs før jeg ser at hun er frisk, og at hun er stabil. Likevel gleder jeg meg hver dag når Topsy har gode dager der hun spiser, vil ha kos, prøver seg på å oppsøke steder i leiligheten der hun har lagt før som f.eks. på kråskapet.

Aros går det også bra med. Han er et MATVRAK uten like! I den abyssinermagen glir alt ned, bare det heter mat. Han må være født med malemotoren sin i gang, for bare vi klapper ham så setter han igang med malingen så det høres på andre enden av stua. Han er en snik når det gjelder å ta maten fra Topsy, så vi må virkelig passe på ham. Aros glupsker i seg maten, og dersom Topsy står igjen og spiser maten sin etter Aros er ferdig, er han snar for å få tak i maten til Topsy.

Akkurat nå sitter Halvard og spiser middag. I fanget hans ligger Topsys og maler og koser seg:) Dette er den gode gamle Topsy:) Åhhhh!!! Enn om dette er et tegn på bedring! Hadde vært en stor glede og lykke! Hver dag med Topsy er en gave!