Savnet er kjempestort etter vår kjære Svartfot huspus døde 11.07.2013!:(
Det har vært stille med blogging fra min side nå i sommer. Jeg har tatt meg en velfortjent bloggsommerferie, og for min del blir blogging nedprioritert om sommeren. Når været er bra, solen skinner og det er varmt og fint ute, er det siste jeg tenker på å sette meg ned å blogge. Da prioriterer jeg å være sammen familien og vennene mine samt gjøre kjempekoselig ting sammen dem :)
Mye har skjedd siden sist. 11.07.2013 var en kjempetung og trist dag :( Min kjære, gode, snille huspusgutt Svartfot fikk dra over regnbuebroen til de evige jaktmarkeder :(
Det siste 1 1/2 året har Svartfot vært slapp, men så kviknet han til innimellom da han lekte med abyssinerne, tullet og tøyset med dem. I 2012 da jeg var på utstilling med Svartfot var det flere veterinærer som sa at de syntes han virket opphovnet ved lymfekjertlene. Jeg tenkte ikke over det i det hele tatt. Det jeg la merke til når vi var på utstillinger på høsten 2012 og våren 2013 var at Svartfot prøvde å bite for å markere at det var ubehagelig at vi holdt ham på utstillinger. Det har han aldri gjort før, men jeg tenkte ikke over det.
Utover våren sov Svartfot mye, han virket apatisk, han var slapp, han spiste mindre, gikk på kattedoen mindre og drakk mindre. Det var ikke mye liv over huspusgutten som det hadde vært tidligere. Jeg hadde det kjempevondt når jeg så Svartfot lå og sov slik, og jeg så klart og tydelig at Svartfot ikke var bra. Når en katt lider, har jeg det også kjempevondt!
Jeg bestemte meg for å ta ham med til veterinæren for å få en grundig sjekk på ham. I en alder av nesten 9 1/2 år kan det begynne å dukke opp en del ting på kattene.
11.07.2013 tok jeg ham med til veterinæren. Veterinæren la merke til at han var hoven ved lymfekjertlene, og han mistenkte med en gang lymfekjertelkreft. I tillegg pustet Svartfot kjempefort, og det pleier normalt sett ikke en katt å gjøre. Det virket som om han ikke greide å puste ordentlig. Veterinæren tok blodprøve av Svartfot, og ut fra blodverdiene var veterinæren 100% sikker på at han hadde lymfekreft :( Beskjeden var likevel et sjokk å få, selv om jeg innerst inne skjønte at noe var galt med huspustgutten :( Det er ikke lett å være realist i en slik situasjon, men er det en ting jeg er klar og tydelig på når jeg har katter, så er det at jeg ikke vil la katten lide når den blir syk. I og med at Svartfot pustet så tung mente veterinæren at kreften hadde spredd seg til lungene hans, og det var derfor han pustet så fort. Der og da hadde jeg lyst å si til veterinæren: "Gi ham smertestillende tabletter, og jeg tar ham med meg hjem igjen". Veterinæren sa at jeg i verste fall kunne finne Svartfot død hjemme, og det kunne gå fort, eller det kunne ta lang tid. Det ville uansett være å pine Svartfotpusen, og det ville jeg ikke være med på! Tårene rant nedover kinnene mine, og jeg måtte bare se forbi min egen smerte ved å ta bestemmelse å la Svartfot slippe å lide!
Det var kjempefælt og kjempetrist å si "farvel" til Svartfot, men jeg vet at jeg gjorde det rette! Svartfot fikk dra til de evige jaktmarkeder torsdag 11.07.2013 9 1/2 år gammel!
Tilbake sitter jeg med masse kjempeherlige og gode minner om Svartfotpusen som hadde en kjempeherlig og nydelig personlighet. Han var en huspusgutt som ble tryggere og tryggere når vi fikk abyssinerne våre i hus. Svartfot begynte å oppføre seg som en abyssiner, men så elegant som abyssinerne var han ikke :) Han begynte å gå på de samme stedene som abyssinerne gikk, han lekte med abyssinerne, han ertet abyssinerne og han begynte å hoppe opp på skap og hyller slik som abyssinerne våre gjør. Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger jeg satt med hjertet i halsen når Svartfot prøvde seg på forskjellige abyssinermoment, for jeg tenkte: "Dette kommer aldri i livet til å gå bra!" Det gikk merkelig nok like bra hver gang Svartfot utførte stuntene :)
Svartfot fikk være med på sin første utstilling våren 2007, og han elsket utstillinger :) På utstillingene gjorde han seg til for dommerne, og han storkoste seg på dommerbordet! Hos noen dommere gikk han under kallenavnet: "Hesten", fordi han var så stor :) De få gangene han ikke fikk bli med på utstillinger var han fornærmet når jeg kom hjem.
Svartfot elsket å erte abyssinerne. Når han var i ertehumør lå han på lur, og ventet på at en av abyssinerne kom forbi, og vips så hoppet han frem for å kaste seg over dem.
De av kattene våre som har vært mest knyttet sammen er Aros og Svartfot. Begge to var avhengige av hverandre, og de var bestevenner. Det er Aros sin fortjeneste at Svartfot ble så tillitsfull til andre katter som han ble!
To måneder etter Svartfot døde er savnet og tomrommet etter Svartfot kjempestort :( Ingen annen katt kan erstatte Svartfotpusen! Svartfot var Svartfot! Han vil for alltid ha en stor plass i hjertet mitt!
REGNBUEBROEN!
Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..
På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.
Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.
Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.
Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…
Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.
Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar