Hørt snakk om en ertekrok og en feiging før? Jo da, det er nok Aros det....:) Nå i dag har han drevet og ertet Svartfot. Aros løp etter ham, fanget halen hans og hoppet på ham. Svartfot løp selvsagt etter Aros og klarte å kneble rakkeren litt. Aros gav seg ikke, og fortsatte å erte Svartfot. Resultatet ble det samme at Svartfot løp etter ham for å ta ham, men da stakk Aros av for å gjemme seg. Det var litt av et syn når Svartfot på nesten 6 kg, og Aros på 2 kg ligger på gulvet og ruller rundt hverandre. Det virket ikke som om Svartfot var sint i det hele tatt, for han hadde halen rett i været mens de holdt på.
Godt at noen får liv i den sedate kastraten vår:) Må si jeg er imponert over hvor forsiktig Svartfot er når han tok Aros fatt. Det er akkurat som om han skjønner at Aros er mindre enn seg, og derfor er han forsiktig. Dette minner meg om da Topsy og Svartfot holdt på slik etter de ble venner.
Den som er med på leken må smake steken er et godt ordtak som passet akkurat for denne situasjonen. Det er jo rett og slett sosialisering også for Aros når Svartfot tok ham fatt.
Han må jo lære seg at i katteverdenen tar katter igjen når de blir terget.
Aros er jammen meg feig også ja:) Når han erter Svartfot løper han fort vekk, og hopper opp på en trygg plass for å være sikker på at der kommer ikke stefar opp dit, samt han setter seg på en labblengdes avstand for å se om Svartfot reagerer. Reagerer Svartfot løper Aros fort vekk igjen. Det er litt av et skuespill å følge med på.
Akkurat nå ligger Svartfot på puffen under vinduet. Han gjør ingen tegn til å få gå på soverommet. Det tolker jeg som et positivt tegn for at han vil være sammen med abyssinerertekroken Aros:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar